Tenuta il Sogno – tradisjonelle viner for vår tid

Tradisjon tro, dro vi også dette året til våre venner Enzo og Marianne i Egna/Neumarkt i Alto Adige – eller Süd-Tirol som de selv sier. Enzo driver en av områdets beste restauranter – Enoteca Johnson & Dipoli – og skulle også denne gangen arrangere en nyttårsfest for venner og kjente med mat i toppklassen, ditto drikke og live musikk.

Vi reiste tidlig fra San Marzano på lille nyttårsaften slik at vi kunne spise lunsj på Baita Santa Lucia i Trentino på veien opp til det tysktalende Italia. Maten var erketradisjonell med mye vilt i et rustikt lokale høyt oppe i fjellheimen med meget hyggelig og vennlig service. Det var dessverre heller labert med snø – de hadde ikke hatt så lite på over tjue år, uansett var det veldig hyggelig og en perfekt start på nyttårsferien vår.

Da vi etter nok en time i bilen ankom Egna og Enoteca Johnson & Dipoli ble vi mottatt som gode venner. Det er som å komme hjem når vi reiser dit. Vi er i Alto Adige 2-3 ganger i året og området har blitt vårt foretrukne rekereasjonssted. Rommet “vårt” i andre etasje sto klart og vi pakket ut sakene før vi inntok hvert vårt glass med Weissburgunder nede i baren sammen med eier og primus motor Enzo – roen senket seg raskt.

Baren er som regel full av lokale folk som drikker et godt glass vin eller spiser et godt måltid. Kjøkkenet er en Michelin-stjerne verdig og basert på de beste råvarene som er å oppdrive den dagen. Det er linduker på bordene, sølvkandelabere og Riedel-glass, lavmælt jazz og en eier som svinser energisk rundt i lokalet.

Vi startet Nyttårsaften med en nydelig frokost bestående av yoghurt i champagneglass, fersk annanas, hjemmebakt brød, egg, lokale oster og skinker. En god start på dagen.

Senere dro vi bort til vinbyen Kaltern for å handle litt lagrein-baserte viner vi skulle ha med oss hjem til Piemonte. Lagrein er en lokal rød drue som produserer kraftige og tøffe viner som er gode å ha om vinteren. Så ble det apertivo på retrobaren Krokodile. Her var det som vanlig stinn brakke og høy glassføring samt en eier som sang karaoke fra bardisken. Det er alltid stemning i denne lille og trange baren øverst i gågata og det er stort sett tysktalende lokale som går dit – gjerne i blått forkle, läderhosen og tirolerhatt. Dette ble en perfekt start på en fantastisk hyggelig feiring av det nye året.

Klokken åtte startet apertivoen hos Enzo og vi møtte de andre gjestene – de fleste av disse hadde vi møtt mange ganger før – og stemningen steg raskt! I bakgrunnen spilte duetten Petra Gruber og Gigi Mongelli. Nyttårsmenyen var som følger:

Carpaccio di cervo con purea de prezzemolo
Salmone selvaggio irlandese affumicato su insalata di sedano verde guarnito con ananas e mango
Consomme de bue con gnocchetti di pane nero
Risotto al Taleggio con tartufo invernale e champagne
Filetto di rombo aromatizziato con erbe, crema di piselli e olio d’oliva extra vergine
Entrecote di manzo con crostina di Parmigiano, cavoletti di bruxelles, patate e speck
Trancio di caffe con gelato di arancia

Til dette var det behørlig utvalgte hvite, røde, musserende og søte viner.

Da kirkeklokkene i den gamle byen fra 1189 slo tolv slag, spratt vi Champagne Dom Perignon 2002 – åpnet med stetten på glasset av meister Herrmann! For en kveld dette ble. Vi holdt det gående med sang, dans, musikk og gode viner til klokken 0430. Da hadde Carabinieri ankommet….for å være med på resten av festen….i full uniform!

Den første dagen i det nye året sov vi lenge…